Men hvem var denne paraplymakeren egentlig?
Av Sigrid Buhaug Kluck.
I praksis ved byarkivet
Denne våren har jeg vært i praksis ved Bergen byarkiv. Praksisen er en del av et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og diverse museums- og arkivinstitusjoner i byen. Ved byarkivet har jeg deltatt i digitaliseringsprosessen av arkiv fra Fana formannskap og Herredskassereren i Fana. De digitaliserte arkivsakene består av møteprotokoller og ligningsprotokoller fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. På den tiden var Fana en egen kommune med eget formannskap og herredshus, og det var ikke før i 1972 at Fana ble innlemmet i Bergen kommune. Gjennom disse protokollene er det mulig å få et innblikk i bl.a. hvordan kommunen ble styrt og hvem som bodde der. Om du vil lese mer om protokollene kan du gjøre det her: møtebøker Fana formannskap og ligningsprotokoller fra Fana.
Digitalisering og Digitalarkivet
Digitaliseringen av arkiv ved Bergen byarkiv er et samarbeid mellom to av byarkivets avdelinger. Avdeling for moderne arkiv tar seg av selve skanningen av det fysiske materialet, og de sjekker over at den digitale versjonen har rett standard. Deretter klargjør Avdeling for formidling og publikumstjenester filene for publisering, for eksempel på nettsidene til Digitalarkivet. På Digitalarkivet kan man finne mange typer materiale fra arkiv rundt omkring i Norge, som Riksarkivet og Bergen byarkiv. Det er imidlertid bare en liten prosent av alt arkivmaterialet i Norge som er digitalisert og tilgjengelig. Hovedsakelig er det det mest etterspurte materialet som ligger på Digitalarkivet, og ettersom folketellingene frem til og med 1920 er publisert, er det allikevel et godt sted å begynne på leit etter en person.
I forbindelse med at arkiv blir publisert digitalt, skriver formidlingsavdelingen artikler hvor de tar i bruk deler av det digitaliserte arkivets materiale. Dette er for å gi eksempler på hva man kan finne i det spesifikke arkivet og på hvordan en finner frem i det som har blitt digitalisert. Ettersom jeg var med på digitaliseringen av arkivene fra Fana ble jeg spurt om jeg kunne skrive en artikkel basert på noe jeg fant interessant. Jeg landet ganske raskt på at jeg hadde lyst til å lære mer om byens paraplymakere og holdt derfor øynene åpne da jeg skannet for å se om jeg fant en paraplymaker fra eller bosatt i Fana.
En paraply til konfirmasjonen
Paraplymaker er et yrke som vokste ut fra dreierfaget på slutten av 1700-tallet under navnet kunstdreier. Faget omhandler hovedsakelig laging og reparering av paraplyer, et intrikat håndverk som produserte paraplyer av en helt annen kvalitet enn dagens paraplyer. Selv om paraplymakerne ofte annonserte i avisen at de hadde paraplyer til de «billigste priser», var paraplyen på denne tiden en investering og en vanlig gave til konfirmasjon eller bryllup.
Fra 1825 var det mulig å ta borgerbrev som paraplymaker, utstedt av Bergen Magistrat. Dette betydde at man fikk lov til å drive virksomhet som paraplymaker i byen og kunne ta til seg lærlinger og svenner. Det var allikevel ikke før i 1914 at paraplymaking kom under håndverksloven som fag, og en fireårs læreperiode med avsluttende svenneprøve ble standard.
Paraplymaker Bergesen i kildene
Paraplymaker E.J. Bergesen dukket for første gang opp i en ligningsprotokoll fra Fana i 1909 under navnet “Johan Bergesen Frydenlund”, med "Antagen Indtækt" på kr. 2300,-. Se innførselen her, løpenummer 1793. Til tross for at ligningsprotokollen var fra 1906 til 1909, ble ikke Bergesen nevnt før i 1909. Enkeltpersoners bosted i skattelisten for 1909 vil vise hvor han bodde i 1908. Jeg kunne derfor anta at han flyttet til Fana året før, altså i 1907. Bergesen dukket opp igjen noen sider senere hvor det kom frem at han hadde levert en klage til ligningskontoret og fått vedtak om at han skulle betale mindre skatt enn det som først var bestemt. Basert på det lille jeg fant i ligningsprotokollen gikk jeg inn på Digitalarkivet sine nettsider for å se hva jeg kunne finne på “Johan Bergesen Frydenlund”.
Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg innså at det måtte være noe galt med de opplysningene jeg hadde. Det var flere personer som hadde etternavn “Bergesen” eller “Frydenlund”, til og med flere personer som hadde varierende versjoner av “Johan Bergesen” i navnet sitt, men ingen “Johan Bergesen Frydenlund”. Jeg tok kontakt med veilederen min ved formidlingsavdelingen og fikk en rekke tips for hvordan man leter etter en person i arkivene. Hun kunne fortelle meg at en av de enkleste måtene å finne en person på er ved å bruke året de er født. På grunn av varierende skrivemåter, menneskelige feil og hyppig endring av navn er det ofte bare fødselsåret som er konsekvent fra register til register. Noen ganger kan man være så heldig å finne hele fødselsdatoen, men det holder som regel med fødselsåret.
Med denne kunnskapen gikk jeg tilbake til originalkilden der jeg hadde funnet navnet og innså raskt hva jeg hadde gjort feil. Personen jeg var ute etter het riktignok Johan Bergesen, men Frydenlund var ikke en del av navnet hans. I stedet var Frydenlund navnet på det stedet som han var registrert bosatt på i Fana. Tilbake i Digitalarkivets database med riktige opplysninger var det et annet problem som ventet meg. Det var nemlig ikke bare en person født i Bergen i 1865 som het Johan Bergesen, men to! Den 9. februar 1865 ble en Elling Johan Kaland Bergesen født, og den 9. desember 1865 ble en Johan Olai Bergesen født. Begge guttene ble konfirmert samtidig i samme kirke, i Bergen Domkirke den 26. september 1880, så de kan ha kjent hverandre.
Dette viser at selv det å bruke fødselsår for å finne en person kan være utilstrekkelig. Derfor er enhver opplysning som man kan finne i kildene viktig, selv om man må ta forbehold om at noen av opplysningene kan inneholde feil eller være misvisende. Ettersom jeg visste at jeg var ute etter en paraplymaker, var det lett å skille ut hvilken person jeg var ute etter. Elling Johan Kaland Bergesen var den eneste av de to som jobbet som paraplymaker, mens Johan Olai Bergesen jobbet som “snedkermester” og “byggmester”.
Hvis jeg bare visste at jeg lette etter en “Johan Bergesen” født i 1865 som hadde vært bosatt i Fana fra 1907, kunne jeg brukt folketellingene fra 1910. I folketellingene fra Bergen i 1910 er det bare Johan Olai Bergesen som står oppført, mens en Johan Bergesen står oppført i Fana sin folketelling. Her står det at han jobbet som paraplymaker, og da ville jeg kunne skille de to nok til å finne ut at det var Elling Johan Kaland Bergesen jeg var ute etter.
Frydenlund eller Fredlund?
Elling Johan Kaland Bergesen var sønn av skomakermester Jacob Mikal Bergesen og husmor Gjertrud Severine Bergesen som bodde på Engen 34. Elling Johan var den nest yngste i en søskenflokk på fem; det var tre eldre søstrene ved navn Christine Juditte, Elen Johanne og Oluffine Augusta, og en yngre bror som het Wilhelm Bernard. En av søstrene hans, Christine Juditte, bodde hos en annen familie som pleiedatter og ble forsørget av dem, noe som kan tyde på at foreldrene til Elling Johan ikke hadde så god råd. I 1897 giftet Elling Johan seg med Ingeborg Andrea Johannessen og to år senere kjøpte han Øvre Korskirkeallmenning 8 hvor de flyttet inn. Sammen fikk de tre døtre; Gertie født i 1900, Ingrid født i 1902 og Else Johanne født i 1908.
I 1907 flyttet familien ut i Fana til den adressen som i dag er Løbergsalleen 33 på Minde. En interessant detalj er at i panteregisteret på Digitalarkivet står både paraplymaker Bergesen og døtrene oppført på skjøtet til eiendommen. På skjøtet er det også nevnt at eiendommen var blitt skilt ut fra en større eiendom med tilnavnet «Fredlund», og eiendommen ligger like i nærheten av det som i dag heter Fredlundveien og Øvre Fredlundveien. Det er derfor sannsynlig at paraplymaker Bergesen og flere andre som på denne tiden var oppført bosatt på “Frydenlund” i ligningsprotokollene fra Fana bodde på eller i nærheten av Fredlund. Målebrev fra 1922 ved byarkivet viser at eiendommen også ble kalt Seljebakken og var skilt ut fra gården Grønnestølen.
Ettersom Minde stasjon lå like i nærheten er det sannsynlig at paraplymaker Bergesen pendlet inn til Bergen sentrum med Vossebanen slik mange andre gjorde på denne tiden. Han ble valgt inn og satt som ligningsmann for Fana formannskap i perioden 1914 til 1916, men hadde utover dette så langt vi har funnet ikke noen politiske verv. Men han satt bl.a. i «Bestyrelsen» av AS Haukelands Eneboliger, et byggeselskap som sto for oppføringen av flere hus i Ibsensgate (Bergens Annonce Tidende 03.02.1920).
Veilederen min satte meg også i kontakt med en slektsgransker ved Bergen byarkiv. Med hans hjelp fortsatte jeg søket mitt på Digitalarkivet og Nasjonalbibliotekets nettsider. Her fant jeg ut enda mer om livet til paraplymaker Bergesen, men resultatet ble samtidig ikke helt som forventet. Det er nemlig begrenset hvor mye informasjon som er bevart etter hver enkelt person, enten det er oppbevart på Bergen byarkiv, eller er tilgjengelig på Digitalarkivet eller Nasjonalbibliotekets nettløsninger. Og ironisk nok er også det å ikke finne spesifikk informasjon en måte å lære mer om en person og den tiden personen levde i. Jeg lærte for eksempel at paraplymaker Bergesen trolig ikke hadde noen politiske verv ved at jeg ikke fant informasjon om at han ble utnevnt til slike verv, bl.a. i arkivet etter Fana formannskap. Jeg hadde forhåpninger om at vi kom til å finne både bilder og brev av paraplymaker Bergesen og hans virksomhet, men det var rett og slett lite å finne. For tiden er det ingen bilder av paraplymaker Bergesen i arkivet, men siden Bergen byarkiv stadig vekk mottar nye arkiv, kan det være at det dukker opp en dag.
Bergesen i sporene til paraplymester Christian Eriksen
Paraplymaker Bergesen gikk i lære hos paraplymester og kunstdreier Christian Eriksen, byens mest kjente paraplymaker, som holdt til i Strandgaten 8. Bergesen ble utdannet i både kunstdreiing og paraplymaking, og i 1887 åpnet han sin egen forretning i Strandgaten 77. Det første året arbeidet han både som kunstdreier og paraplymaker, i tillegg til at han tilbød rensing og reparering av tobakkspiper. I 1888 fikk han borgerbrev og etablerte eget firma hvor han fokuserte hovedsakelig på å lage paraplyer og “en-tout-cas”, som var en blanding av en parasoll og en paraply, og beskyttet mot både sol og regn.
Tidlig desember 1894 hadde Bergesen flyttet over i nye lokaler i den gang Store Markeveien 8, og der hadde han sin butikk frem til huset brant ned i bybrannen i 1916. Etter brannen etablerte Bergesen seg i en midlertidig butikk i en av brakkene som ble bygget i Bergen sentrum. Hans butikk var en av flere forretninger, som urmaker Oscar Pedersens butikk, som ble midlertidig oppført ved Starvhusgaten. Det kan virke som at paraplymaker Bergesen og urmaker Pedersen enten kjente hverandre fra før, eller at de ble kjent ved at de hadde midlertidige butikker i nærheten av hverandre. De finansierte nemlig byggingen av Torgallmenningen 13 sammen, og etablerte hver sin butikk i husets første etasje.
Paraplymaker Bergesen pensjonerte seg i 1936, og da han ikke hadde noen etterfølgere, solgte han ut lageret og butikklokalene ble overtatt av andre. Ofte tok slektninger, tidligere lærlinger eller andre paraplymakere over forretningen når en paraplymaker pensjonerte seg, slik som ved paraplyforretningen A. Flølo Eftf. A/S på Torgallmenningen 9. Nordfjordingen Anders Flølo tok borgerbrev i Bergen i 1908, tok over forretningen til en lokal paraplymaker og grunnla A. Flølo A/S i 1911. I 1928 etablerte han seg på Torgallmenningen 9, og hans nevø Peder Stensaker, som selv gikk i lære hos Flølo, tok over da han pensjonerte seg (Bergens Tidende 17.02.11 side 32-33).
Da Peder Stensaker selv pensjonerte seg i 2010, var han den siste paraplymakeren i byen med svennebrev. I dag er paraplymaking et utdødd håndverk. Paraplymakerne var aldri en stor gruppe – på det meste var det rundt 30 paraplymakere som opererte i byen samtidig, men de gjorde allikevel et unikt håndverk og satte sitt preg på byen og bybildet gjennom sine paraplyer.
Kilder
Bergen byarkiv
- A-0501 Fana kommune. Formannskapet
- A-0504 Fana kommune. Herredskassereren
- A-0990 Fana kommune. Oppmålingsvesenet
- A-0503 Fana kommune. Bygnings- og reguleringssjefen
- A-0430 Bergen kommune. Bygningssjefen
- A-0967 Bergen kommune. Reguleringsvesenet
- Oppslagsverket oVe, herunder artikkel om Forretningsbrakkene etter 1916-brannen
- Bergen byleksikon
Digitalarkivet
- Folketellinger 1891, 1910, 1912, 1920
- Borgere i 1301 Bergen 1866-1916
- Pantebøker, diverse år
- Ministerialbøker, diverse år
- Klokkerbøker, diverse år
- Dødsfalljournaler, diverse år
Marcus Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen
- Adressekalendere, diverse år
- Adressebøker, diverse år
Nasjonalbiblioteket
- Bergens Annonce Tidende, diverse utgaver
- Bergens Aftenblad, diverse utgaver
- Bergens Tidende, diverse utgaver
- Morgenavisen, diverse utgaver
- Strilen, diverse utgaver
- Bergens Aftenblad, diverse utgaver
- Norsk yrkesleksikon