Gå tilbake til:
Du er her:
10 spørsmål og svar om Dokken
Bilde: Bergen kommune

10 ting du bør vite om Dokken 2050

Du har kanskje hørt mange snakke om Dokken, men du vet ikke helt omfanget av det som diskuteres i ulike forum som aviser, sosiale medier, blant kolleger, venner eller familie?

Se hva folk mener om Dokken:

Under følger noen spørsmål og svar som mange sitter og lurer på rundt dette prosjektet. Vi ønsker at du skal få god informasjon om planene for Dokken, og at du kan – om du vil, delta i utviklingen av Bergens nye bydel.    

1. Hva er Dokken 2050 og hvor skal den nåværende godshavnen flytte?
 
  • Dokken 2050 er navnet på byutviklingsprosjektet for Dokken (se kart).  

  • Dokken strekker seg fra Hurtigruteterminalen på Nøstet til Møhlenpris og Puddefjordsbroen. 

  • Området består i dag av godshavn og annen havnerelatert aktivitet som fergetrafikk, cruise- og Hurtigruteterminal. Det er gjort vedtak om å flytte godshavnen til Ågotnes, mens annen havnerelatert aktivitet blir værende inntil videre beslutninger tas.   

  • I visjonsbildene som du finner i forslag til  arealstrategi for Dokken 2050 vises det et scenario der arealkrevende havneaktivitet, som for eksempel fergetrafikk, er flyttet vekk fra Dokken. En målsetting for utviklingen på Dokken er å kombinere byliv med fremtidens havn. 

  • Først når godshavnen er flyttet, er det mulig å utvikle en ny bydel. Dette er et arbeid som vil ta lang til, og vil kanskje være ferdig i år 2050, eller til og med 2070.  

2. Hvem har ansvar for prosjektet og planene?

  • Bergen kommune er grunneier for størsteparten av området og er ansvarlig for hele prosjektet.  
  • Når prosjektet kommer lenger frem i utviklingen vil Bergen kommune ha beslutningsmyndighet og ta avgjørelser omkring de planene som foreligger, mens et utviklingsselskap heleid av kommunen vil ha det overordnete ansvaret for prosjektet og fremdriften.  

3. Hvilken betydning får etableringen av et utviklingsselskap for Dokken 2050?

  • Utviklingsselskapet skal håndtere utvikling og transformasjon av de kommunale eiendommene på Dokken, fra godshavn til byutviklingsformål. 

  • Utviklingsselskapet skal sikre at utviklingen er i tråd med overordnede ambisjoner og politiske vedtak. Det skal samtidig være en fleksibel og god samarbeidspartner for private og offentlige aktører i dette prosjektet. 

  • Utviklingsselskapet skal være heleid av kommunen og blir et viktig verktøy for å realisere mål og visjoner i Overordnet strategi.  

  • Bergen kommune vil kunne styre retningen på utviklingsselskapets arbeid og planer.

4. Hvorfor prioriteres lokalisering av tomtevalg for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Akvariet først?

5. Når starter selve byggearbeidet?

  • Først og fremst skal vi utarbeide en arealstrategi som viser hovedgrepene for Dokken. Et første forslag til arealstrategi ble lagt på høring  våren 2021. Kommunen mottok rundt 80 innspill til forslaget. Utfra innspillene kan man lese at det er en rekke store veivalg som skal landes, og byrådet ser det nødvendig å arbeide mer med arealstrategien før den legges frem for bystyret. Målet er å ha et justert forslag innen våren 2022.

  • Før byggingen på Dokken kan komme i gang må det lages reguleringsplaner for hvordan utbyggingen skal skje og hvordan bygg, parker og gater skal se ut. Arbeidet med den første reguleringsplanen kan starte allerede i 2022.  

  • Bergen kommune håper også å kunne starte midlertidige prosjekter og aktiviteter i 2022 for å gjøre den nye bydelen tilgjengelig for bergenserne så snart som mulig, og fylle de tomme lokalene med aktiviteter etter ønske fra bystyret.  

  • Det er flere ting som påvirker fremdriften på Dokken som for eksempel utflytting av godshavnen, passende arealer for den havnevirksomheten som blir værende og reguleringsplanarbeidet. Basert på dette, er det forespeilet at de første byggene og nabolagene fylles med liv og tas i bruk innen 2030.  

6. Blir det faktisk boliger for alle - både de med lavere inntekt, barnefamilier, studenter og pensjonister?

  • Det er et tydelig mål for Bergen kommune at det skal bli boliger for alle på Dokken. Dette er et mål både i Overordnet strategi: «Skap gode nabolag med boliger for alle» og i Bystyrets vedtak: «Bystyret ber om at det vurderes ulike ordninger som sikrer at bydelen blir en bydel der mennesker fra ulike sosiale lag kan bo».  

  • Byrådet mener at ut ifra hvordan dagens boligmarked ser ut, er det et svært ambisiøst mål å tilby boliger for alle. Det er delvis utenfor kommunens kontroll, og vil kreve en stor arbeidsinnsats fra kommunen og andre aktører for å lykkes, men siden kommunen er grunneier er det mange flere muligheter for å realiser disse målene, enn i tilsvarende transformajons- og utbyggingsområder som er privat eid.   

  • Bergen kommune arbeider med bærekraftig boligforsyning på flere måter:  
    -En temaplan som blant annet skal se på hvordan vi kan få variasjon i type boliger og i pris. 

    -Bopilot er et forskningsprosjekt med flere storbyer i Norge, som skal fremme innovasjon og mangfold i boligsektoren, og gi kunnskap om alternative boligvalg.  

7. Hvordan tar prosjektet hensyn til miljø og bærekraftig byutvikling?

  • Byrådet og bystyret har høye ambisjoner om at Dokken 2050 skal være et forbilde innen bærekraftig byutvikling. Gjennom hele utviklingsperioden skal kommunen ha et bevisst forhold til miljø, biologisk mangfold på land og under vann, økonomi og det sosiale aspektet.  

  • Dokken har ambisjon om å være en nullutslippsbydel, legge til rette for myke trafikanter og en bilfri bydel, ta vare på de bygningene som eksisterer i dag og heller gjenbruke det som eksisterer der det er mulig. 

  • Du kan lese mer om hvordan prosjektet tar hensyn til miljø og bærekraftig utvikling i Overordnet strategi under mål 2, side 12.   

8. Hvor omfattende er planene med hensyn til antall boliger, kultur, butikker, næring, skole og barnehager?

  • Dokken skal planlegges rundt en bystruktur som legger til rette for gåbyen, det gode hverdagslivet, høy livskvalitet og skal bidra til å forsterke dagens bysentrum.  

  • Aktivitet i gaterom og gateplan kan skapes av forsamlingslokaler, visningsrom, bibliotek og kulturformål, kafeer og butikker. En god miks og balanse mellom andelen boliger og næring vil ha mye å si for å sikre en levende bydel gjennom hele døgnet. 

  • Barnehager og skoler med fokus på̊ sambruk og flerbruk vil være nye arenaer for møter og aktiviteter, ikke minst blant unge, og gi store verdier for nabolaget. Det er også mulighet for å planlegge for en ny ungdomsskole på Dokken. 

9. Hvilke planer er det rundt kollektivtilbud, biltrafikk og sykkelveier?

  • Dokken 2050 skal være utstillingsvinduet for gåbyen Bergen, og ha en struktur og utforming som er attraktiv for myke trafikanter. Å sikre et godt kollektivtrafikktilbud som kan fungere som ryggraden i transportsystemet blir ekstra viktig. 

  • Utviklingen av kollektivsystemet vil måtte skje i flere faser, med styrket busstilbud i første omgang og med ambisjoner om bybane på lengre sikt. Videre skal det legges til rette for å kunne teste og etablere “blå bybane” som et tillegg i kollektivtrafikktilbudet.  

  • Det skal være et fremtidsrettet system med bildeling, smart logistikk og vareleveranser samt innovative mobilitetsløsninger. Det er også en ambisjon at de som bor og jobber på Dokken i minst mulig grad skal ha behov for bil i hverdagen. 

  • Kommunedelplanarbeidet for kollektivløsninger fra Bergen sentrum til Bergen vest gir nærmere informasjon og skisser for mulige løsninger og har informasjon om trafikksituasjoner i sentrum: bystyresak 29.4.2020.   

  • Kommunen arbeider også med en overordnet trafikkplan for Bergen sentrum.  

10. Vil Dokken, og sjøfronten spesielt, være tilgjengelig for alle?

  • Dokken vil bli en ny sjøfront for byen og kontakten med sjøen vil bidra sterkt til Dokkens identitet og gi hele Bergen mye bedre tilgang til vann og sjøfront enn det som er situasjonen i dag. 

  • I alle fremtidige prosjekter skal den allment tilgjengelige sjøfronten bli prioritert, men man må først finne frem til hvordan fremtidens havneliv kan sameksistere med byliv og bruk av sjøfronten til by- og rekreasjonsformål på Dokken. 

  • Du kan lese mer om hvordan prosjektet arbeider mot å utvikle en tilgjengelig sjøpromenade i Overordnet strategi, under strategiske veivisere 4, side 20 og strategiske veivisere 8, side 24, og i høringsforslag til arealstrategi.  
     

Noe du savner svar på?
Savner du noe som du ønsker svar på om Dokken 2050? Legg gjerne igjen en kommentar ved å klikke deg inn i boksen "Fornøyd med denne siden?" nederst på denne siden.

Vil du se innkomne høringsinnspill?
Ønsker du å se hvilke høringsinnspill som er kommet inn så langt, og vite mer om hva som skjer med innspillene som sendes Bergen kommune? Les mer her.