– Havet er avgjørende for menneskets eksistens, det muliggjør at vi kan puste, sier Åsa Haaland. Hun er by- og regionplanlegger i Paraply Landskap, samt formidler marinbiologi i det nasjonale nettverket “Lei en biolog”.
Under Bergen kommunes ByLab i 2019 foreslo hun at Dokken bør få sin egen byfjordsgartner på lik linje med bybonden. Ideen fikk hun fra Elin T. Sørensen som har laget en egen manual for hvordan man på best mulig måte kan planlegge for urbant sjøliv . Mer om det senere.
– Planlegging handler ikke bare om det som skjer oppå land, men også det som er under vann. Hva med å etablere gode tareskoger som tar opp karbon og produserer oksygen?dyrke blåskjell og kamskjell som vi kan spise, eller lage sjøpungfarmer som kan rense havet og filtrere vannet slik at dyrene kan trives enda bedre?, spør Haaland retorisk.
Planlegging under vann
I DOKKEN2050, Overordnet strategi, som gir føringer for utviklingen av Dokken, står det at det skal legges til rette for blågrønne strukturer på land og i vann. Disse strukturene er viktige for klimatilpasninger, som møteplasser i bydelen og ikke minst for å ivareta biologisk mangfold.
I strategien står det helt konkret at “med transformasjonen av Dokken har vi en unik mulighet til å gi hele Bergen mye bedre tilgang til vann og sjøfront enn i dag. Kontakten til sjøen vil bidra sterkt til Dokkens identitet, og i alle fremtidige prosjekter skal den allment tilgjengelige sjøfronten bli prioritert. Samtidig bør man bruke tilgangen til sjøen for å styrke livet under vann, og skape en levende sjøfront etablert på biologiske prinsipper”.
Filmet sjøbunnen
Dokken ligger på nordsiden av Puddefjorden. Området har de siste hundre årene vært sterkt preget av forurensning og miljøutslipp. Siden 2008 har derfor Bergen kommune, i samarbeid med Miljødirektoratet, ryddet og dekket til sjøbunnen med rene steinmasser. Prosjektet kalles Renere Havn Bergen, og i 2018 hadde Puddefjorden endelig fått ren sjøbunn.
Høsten 2022 ble det gjort en fireårskontroll av sjøbunnen. På oppdrag fra Renere Havn Bergen gjorde Espen Rekdal, fotograf og marinbiolog filmopptak i Ytre Puddefjord for å se hva som hadde skjedd på havbunnen i årene etter tildekkingen. Han fant et yrende liv, der arter med fantastiske navn som rekeklo, trompethorn, hvitrørmark og havsalat hadde inntatt området.
– Det er i hovedsak stor forskjell på før og etter tildekkingen i 2018. Store arealer med bløte masser som sand og mudder er erstattet av mindre steinmasser. Disse er ypperlige ankringspunkter for sukkertare. Vi finner derfor mer tare i området nå enn tidligere. Sukkertaren er et svært viktig oppvekststed for blant annet fiskeyngel og en nøkkelart i kyst-økosystemet, sier Rekdal.
På grunn av båttrafikk og sikkerhet kan man på nåværende tidspunkt ikke filme ved Dokken. Bildene fra Ytre Puddefjord gir imidlertid en pekepinn på hva en kan forvente av liv i havet rett utenfor kaikanten.
En bedre tilrettelagt sjøkant
Tidligere i år ga Elin T. Sørensen i Urbant HAV og Eli Rinde ved Norsk Institutt for vannforskning ut "Manual for villgjøring av urbane sjøområder". De skriver at 70 prosent av verdens utbygde kystlinje i dag består av betong, stål og glasskonstruksjoner, noe som skaper marine ødemarker, både globalt og lokalt.
Manualen er ment om et verktøy for hvordan man kan tilrettelegge for naturbaserte løsninger i urbane miljøer. Villgjøring vil skape renere vann, mer naturmangfoldmattilgang til befolkningen og også virke som et ledd i å tilpasse seg klimaendringene.
– Som konkrete fysiske tiltak bør man unngå glatte flater og bryggekanter som går rett ned i sjøen. Vi må heller få til en naturlig overgang mellom land og vann og gjenskape elementer som svaberg og ru overflater. Bruk av brygger og tau gir for eksempel et godt grunnlag for sjøpungfarmer som igjen vil filtrere vannet og virke som et naturlig renseanlegg, sier Åsa Haaland.
Hun foreslår også at man kan lage parsellhager i havet av tang og tare ved å sette ut sporer.
– Dette er en del av fremtidens mattilgang, fortsetter hun.
Manualen legger opp til et tverrfaglig samarbeid der ulike instanser i en planleggingsprosess kan jobbe sammen. Kartlegging av landskap, kombinert med stedsspesifikk kunnskap om hva som finnes i vannet, kan gi gode naturbaserte løsninger på riktig sted og i rett skala. Disse kan være med på å fremme et marint mangfold og flerartslig nabolag. Tilpasninger og justeringer kan gjøres ved behov (Urbant Hav og Niva 2023).
Biologisk mangfold i planleggingsprosessene
Laura Ve, programleder for Dokken, mener det er kjempeviktig å jobbe med planlegging og reetablering av natur i store utviklingsprosesser.
Hun viser blant annet til Øresundet mellom Sverige og Danmark hvor Malmø og København har jobbet i stor skala for å få sundet renere. Der er det blant annet reetablert ålegressenger, som er et svært viktig habitat for fiskebestander.
Også på Grønlikaia i Oslo er det gjort landskapsøkologiske vurderinger for å kartlegge hvordan naturlige systemer kan styrkes og innlemmes i utbyggingen av området (Nibio rapport 2022).
– Generelt må vi bli flinkere og legge til rette for biologisk mangfold innenfor planlegging. På Dokken kan vi nå styrke identiteten til havbyen Bergen og det sjønære forholdet som Dokken har et potensiale til å være, sier hun.
Hun håper at fremtidens Dokken vil være et sted der barn og unge kan leke i strandsonen og ha et naturlig og nært forhold til det som lever i sjøen.
Parallelloppdrag viser muligheter
I parallelloppdragene som er gjort for Dokken, har teamene Asplan Viak/MAD med flere, Advansia/ViLL med flere og Tredje Natur med flere utforsket muligheter for området og gitt Bergen kommune råd for det videre utviklingsarbeidet.
Alle de tre teamene har løftet opp kvaliteter som sjøfronten kan gi til området, samt viktigheten av et godt undervannslandskap i sine forslag. I rapporten fra Advansia/VILL er det også lagt ved illustrasjoner av oppsirkulert stål fra gamle oljeplattformer. Både sokkel og gangbro fra plattformene er plassert som naturlige deler av bybildet.
Fredrik Barth i Vill Arkitektur har sammen me John Jacobsen startet Nordic Circles som oppsirkulerer stål fra gamle skip og plattformer. Stålet renses, skjæres opp og sveises om til nye deler, som kaifronter eller fasadeelementer. Stålet kan også plasseres i vann. for eksempel er deler av havaristen Helge Ingstad laget om til et nytt undervannsrev som er plassert i Oslofjorden hvor det bidrar til nytt liv og bosted for marine arter.
Åse Haaland mener at det å planlegge for et levende marint miljø er helt avgjørende for vår fremtid.
– Det vil gagne oss på land om vi også planlegger for havet, avslutter hun.
Følg oss på