Gå tilbake til:
Du er her:

Historiske brakker og brakkemiljøer i Bergen

Brakkebygging har historisk vært knyttet til større byggeprosjekter, mens brakker i dag ofte oppføres som midlertidige skoler og barnehager.

I Bergen er det nærliggende å snakke om to spesielt viktige brakkebyggingsperioder: brakkebygging som følge av bybrannen i 1916, og den tyske okkupasjonsmaktens bygging av brakker under 2. verdenskrig.

Etter 1916 bygget man brakker for husløse i blant annet Sandviken, Gyldenpris og Årstad. Over 100 brakker med til sammen nærmere 800 leiligheter ble oppført som følge av boligmangelen etter 1916. Det ble også reist næringsbrakker i sentrum mens gjenoppbyggingen av byen foregikk. Selv om brakker gjerne er ment å være midlertidige har noen av brakkene fått stå lenge. Brakkene på Meyermarken i Sandviken ble ikke revet før på 1980-tallet. På Gyldenpris, i den såkalte Blodbyen, står det fremdeles noen eksemplarer igjen etter nærmere 100 år.

Blodbyen
Brakkeby på Gyldenpris, kalt «Blodbyen» grunnet den blodrøde fargen boligene ble malt med. De fleste husene ble senere revet i forbindelse med utbygninger i området.
Bilde: Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

På Meyermarken ble det bygget 23 såkalte husville-barakker med 60 små leiligheter i årene etter brannen. Brakkene skulle være midlertidige boliger for husløse, men de siste ble ikke revet før midt på 80-tallet. De dårlige boligforholdene og den sosiale nøden til de generasjonene som først ble rammet av bybrannen, senere av økonomiske krisetider på 1920- og 30-tallet, satte dermed sitt preg på strøket i lang tid.

Brakkene Meyermarken
En av "husville-barakkene" på Meyermarken, reist etter bybrannen i 1916. Bildet er tatt rundt 1960, men de siste brakkene ble ikke revet før i 1984.
Bilde: Gustav Brosing, ubb-bros-01

Den tyske okkupasjonen dannet selvsagt også fysiske spor i byen: det ble bygget mannskapsleire, fangeleire, batterier og mer. Ingen av bydelene var uberørt av dette. Det kan for eksempel trekkes frem at det ble bygget fangeleire i både Arna, Åsane og på Laksevåg. Store deler av brakkemiljøet på Espeland fangeleir er bevart og ble vedtaksfredet i 2014.

Espeland fangeleir
Oversiktskart over Espeland fangeleir
 

Det er også spesielle brakkemiljøer igjen etter den tyske okkupasjonsmakten i Vågedalen, på Melkeplassen (bildet nedenfor) og i  Herman Grans vei på Laksevåg.

Brakker Melkeplassen
To gjenstående tyske mannskapsbrakker i Willy Valentinsens vei 30 og 34, Melkeplassen, Laksevåg.
Bilde: Foto: Historisk skåfoto, Widerøesamlingen, Marcus, UiB ubb-w-f-080441