Gå tilbake til:
Du er her:
Bryggen og Wesselengen
Utsikt fra Fjellveien - vi ser deler av den tette trehusbebyggelsen med sitt taklandskap
Bilde: Byantikvaren

Hvorfor og hvordan verner vi kulturminner?

Kulturminner er de fysiske sporene etter dem som har levd før oss. De kan være kilde til viktig kunnskap og samtidig et bånd til fortiden som gir kontinuitet og gir oss følelsen av å høre til.

Omgivelsene vår er i stadig forandring. For å ta vare på vår identitet og kollektive  hukommelse er det derfor viktig at vi alltid vurderer grundig hvilke kulturminneverdier vi skal bevare og ta med oss videre.

Hva som har verdi endrer seg over tid. Det kan gå flere generasjoner før vi kollektivt ser verdien av en bygning eller et miljø. Før den tid kan vi ha negative følelser, det kan ha blitt «umoderne», eller vi kan ha mistet kunnskapen og derfor tenker vi at det ikke har verdi. Det er ikke alltid lett å se verdien av noe før det er borte og da kan vi ikke angre. Et vanlig eksempel som blir brukt er at det så sent som på 1960-tallet var mange som vil rive Bryggen som var umoderne og lite praktisk. Knappe 20 år senere ble dette en del av verdensarven og vår felles kulturarv. . Byantikvaren skal bidra til kunnskap om og forståelse for kulturminners verdi, slik at flere ønsker å ta vare på dem. 

Byantikvaren har det faglige ansvaret for at vi forvalter kulturmiljøet på en måte som gjør at vi tar godt vare på kulturminnene i kommunen. Vi skal derfor være med å utvikle Bergen videre på en måte som gjør at byen tar vare på historiske spor og fortsatt er typisk bergensk og gjenkjennelig for alle oss som bor her. 

Vi er en etat i Bergen kommune og er blant annet en aktiv bidragsyter og rådgiver i kommunens planarbeid,  i byggesaker, prosjekter og forvaltning av egne kulturhistoriske bygninger. Våre vurderinger gjør vi med utgangspunkt i vår fagkompetanse og i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale konvensjoner, strategier, føringer, retningslinjer, politiske vedtatte planer og ulike lovverk. Byantikvaren har den siste tiden utarbeidet en kulturminneplan som består av en strategidel, en beskrivende del og en handlingsdel. Det er også utarbeidet et kulturmiljøkart, se www.bergenskart.no

Listeføring av kulturminner

Det er i tillegg til hjemlene for vern gitt i lovverket åpnet for at både Staten og kommunene kan listeføre verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer. For kommunens del skjer dette gjennom at Byantikvaren gjør faglige vurderinger og registrerer fortløpende i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Oversikt over listeførte lokale kulturminner legges frem for politikerne hvert tertial. Den kommunale listeføringen er ikke regulert ved lovhjemmel og det heller ikke fastsatt hva som er rettsvirkningen ved at et kulturminne er kommunalt listeført. Listeføringen er en løpende prosess, og tar utgangspunkt i kulturminneplan og andre politisk behandlede dokumenter. Kulturminner som registreres i Kulturminnesøk, blir også vurdert listeført som lokale kulturminner i Askeladden.  Registrerte kulturminner vil fremgå av Kulturmiljøkartet

SEFRAK-registeret ble bygget opp av Fylkeskonservatoren i perioden 1975-95 og inngår i dag i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden og som merknad til enheter i Matrikkelen. Faste kulturminner (bygninger reist før 1900) ble kartfestet, oppmålt og fotograferte. Det er ikke vernevurderinger i SEFRAK- I alt er det registrert ca. 515.000 enheter i landet. SEFRAK-registeret er noe ufullstendig i Bergen, f.eks. er det meste av Arna bydel ikke kartlagt. Det er også stor usikkerhet knyttet til f.eks. datering (antatt byggeår) i registeret.

 

Bygningene i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikke tillagt spesielle restriksjoner, og registeret er en form for listeføring av faste kulturminner. Registreringen fungerer som et varsel om at kommunen bør foreta en vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt tillatelse til å endre, flytte eller rive bygningen. For "meldepliktige bygninger" (bygninger som er eldre enn 1850), er det lovfestet i §25 i Kulturminnelova at slike byggesaker skal oversendes fylkeskommunen til vurdering senest 4 uker før søknaden avgjøres.

 

Det finnes også eldre listeføringer knyttet til Fortidsminneforeningen sin verneinnsats, for Bergens del først og fremst Antikvarisk register. Her er det verdifull informasjon om kulturminner. Heller ikke disse listene gir noe formelt juridisk vern, utover de tilfellene der de er referert til i bestemmelsene til reguleringsplaner i Bergen sentrum.

 

Vern av kulturminner skjer også på andre måter, for eksempel gjennom Bergen kommunes brannsikringsplan for tett trehusbebyggelse.