Bryggen ble innskrevet på verdensarvlisten i 1979
Bryggen ble innskrevet på verdensarvlisten i 1979
Bilde: Byantikvaren

Verdensarvstedet Bryggen

Bryggen ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979 som en av de aller første innskrivingene på listen (nr 59).

Bryggen er innskrevet etter kriterium "be unique, extremely rare, or of great antiquity.”

Unik og sjelden

Bryggen ble innskrevet etter kriterium iii):

Verdensarvstedet Bryggen markert med rødt
Verdensarvstedet Bryggen markert med rødt
Bilde: Byantikvaren

“be unique, extremely rare, or of great antiquity.” (Criterium iii, 1977)

Selve innskrivingsteksten for Bryggen gjenspeiler dette:

«Bryggen bears the traces of social organization and illustrates the use of space in a quarter of Hanseatic merchants that dates back to the 14th century. It is a type of Northern «fondaco», unequalled in the world, where the structures have remained within the cityscape and perpetuate the memory of one of the oldest large trading ports of Northern Europe. »

Se verdensarvlisten på UNESCOs nettside

Bryggen er det historiske havnedistriktet

Bryggen er det historiske havnedistriktet i Bergen, som er en av Nord-Europas eldste havnebyer. Bergen ble etablert som handelssenter allerede på 1200-tallet. I 1350 etablerte Hanseatene et Hanseatisk «Kontor» på Bryggen i Bergen. Dette var et av fire hanseatiske kontor i Nord-Europa. De andre lå i Brügge, London og Novgorod. Det hanseatiske kontoret i Bergen er det eneste man fremdeles finner stående bygningsmessige spor av. «Det Tyske Kontor» ble først avviklet på 1760-tallet. Det ble da erstattet av det Nordiske (eller norske) Kontor.

Bryggen har vært hjemsøkt av flere branner gjennom århundrene. Arkeologiske undersøkelser har vist at bygningene ble gjenoppbygget på de tidligere strukturene. Dagens bygninger ble reist like etter den store bybrannen i 1702. Den kompakte middelalderske bebyggelsesstrukturen på Bryggen er bevart, med lange smale husrekker organisert i gårder langs smale passasjer ned mot sjøen. Bygningene på Bryggen er i to til tre etasjer, er bygget som en kombinasjon av laft og stolpekonstruksjoner, og har gavler mot Vågen. Bakerst i gårdene lå schøtstuene, bygninger for matlaging og opphold og de eneste bygningene som ble oppvarmet om vinteren. Steinbygningene, steinkjellerne, i bakkant av Bryggen, var ildsikre bygninger for lagring av verdier. I dag er 62 bygninger bevart. De gjenværende bryggegårdene viser hvordan bebyggelsen fungerte og hvordan hanseatene levde og virket.

Integritet

For Bryggen er integriteten her knyttet til at den gjenværende delen av det opprinnelige Bryggen er tilstrekkelig til å gi en opplevelse av middelalderens havnekvarter, og viser også Bryggens tilknytning til bebyggelsen rundt og dens plass i det urbane bylandskapet. Finnegården (Det Hanseatiske Museum) er en del av verdensarven og viser også den opprinnelige avgrensingen av bebyggelsen mot sør.

Autentisitet

Autentisiteten, slik den er beskrevet på verdensarvlisten, er i stor grad knyttet til struktur og materialbruk, og til tradisjonshåndverket som praktiseres i restaureringsarbeidet. Restaureringen av Bryggen startet for alvor på 1960-tallet, og har siden opprettelsen av Prosjekt Bryggen tidlig på 2000-tallet hatt et stort fokus på de opprinnelige byggematerialene og byggeteknikkene.

Buffersone

For å sikre helheten og sammenhengene som verdensarvstedene, eller verdensarvområdene, er en del av, etableres det i dag formelle buffersoner når nye verdensarvsteder skrives inn på Verdensarvlisten. På Bryggens innskrivingstidspunkt (1979) var fokuset rettet mer mot objektene enn sammenhengene, og man etablerte heller ikke buffersoner rundt verdensarvstedene. Bryggen har derfor ingen slik buffersone formelt anerkjent av UNESCO. I forbindelse med rullering av forvaltningsplan for Bryggen arbeides det med å definere en buffersone.