Gå tilbake til:
Du er her:
Ordsky fra wordle
Ordsky for vern av kulturminner
Bilde: Byantikvaren i Bergen

Begrepsbruk og ordbok for kulturminnevern

Som andre fagfelt, har kulturminnevernet begreper og ord som kan være vanskelig å forstå. Her finner du kanskje forklaring på noe av det lurer på når det gjelder kulturminnevern og termbruk.

Hva er kulturarv?

Begrepet kulturarv favner vidt, og er en samlebetegnelse for materiell og immateriell kulturarv. Immateriell kulturarv omfatter praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter. Et eksempel er tradisjonelle håndverksmetoder. Betegnelsen blir særlig brukt i internasjonal sammenheng.  Verdensarvstedet Bryggen er en del av kulturarven som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, og dette gir Bryggen en særskilt verdi. Verdensarvområdene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene.

Hva er kulturminner og kulturmiljø?

Kulturminnene er ifølge Kulturminnelovens §2 den materielle delen av kulturarven – spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø og steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.  Slike kan blant annet bestå av hus, industribygg eller fartøyer. Kulturminner kan også finnes i utmark eller i og under dyrket mark. Faste kulturminner er bygninger og boplasser samt arbeids- og verkstedsplasser, eller spor etter slike, og omfatter også spor etter åkerbruk, veifar, dammer, forsvarsverk, gravsteder og mye mer. Det er altså snakk om eksisterende menneskeskapte konstruksjoner og deres nære omgivelser som avtegner spor av fjern eller nær fortids sosiale, politiske, religiøse, økonomiske eller hverdagslige liv. Det er likevel ikke alderen til et hus eller et område som er avgjørende for hva som er kulturminner, men verdien som er knyttet til kulturminnet.

Kulturmiljøer er områder hvor faste kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, en setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. Kulturmiljø er nå også innført som en samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Begrepet  kulturmiljø-forvaltning omhandler derfor forvaltning av både enkeltminner, miljø og landskap.

Kulturlandskap er større områder der kulturminner eller kulturmiljø står i en landskapsmessig sammenheng. Dette kan for eksempel være jordbrukslandskap, eller utmarksområder med spor etter tidligere jakt og beitevirksomhet. En by eller et sted kan også betegnes som et kulturlandskap.

Løse kulturminner er gjenstander som ikke er naglefaste (ref. løsøre) og dersom de er fra oldtid eller middelalder (fra før 1537) eller det er mynter eldre enn 1650, og det synes klart at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut hvem som eier gjenstanden, er slike kulturminner som kommer for dagen tilfeldig, ved funn, ved utgravninger eller på annen måte Statens eiendom. Det er museene som forvalter de løse kulturminnene.

Hva er verneverdige eller bevaringsverdige kulturminner?

Dette er kulturminner eller kulturmiljø som har gjennomgått en faglig kulturhistorisk vurdering og er identifiserte som verneverdige. Dette er altså en betegnelse som først og fremst brukes når det er en formell faginstans som har gjort en verneverdivurdering, men der det ikke er gjort noen formelle vedtak eller inngått avtaler som gir kulturminnet et rettslig vern. Svært mange verneverdige kulturminner/kulturmiljøer har ikke et formelt vern etter kulturminneloven, plan- og bygningsloven eller en bindende avtale.

Kulturminnegrunnlag, kulturminnestragien og kulturminneplanen er beskrevet egne artikler på våre nettsider.

Det er gode ordlister å finne hos Riksantikvaren og som vedlegg til kommuneplanens arealdel.