Det er spesielt viktig da det er mange skolebarn og andre gående og syklister som bruker vegen.
Status august 2026
Arbeidene starter opp i slutten av uke 36. Vi setter blant annet opp en ny fartshump i overgangen mellom Krohnåsvegen og gang- og sykkelvegen i Bjørnevegen. Alle fartshumper vil merkes for å gjøre de synligere.
For å ivareta behovet for beboerparkering vil det etableres to langsgående parkeringslommer i gaten, med plass til tre biler i hver lomme (se røde bokser i figur 5). Sammen med eksisterende 6 parkeringsplasser ved Krohnåsvegen 44 gir dette totalt 12 parkeringsplasser som kan brukes av blant annet flermannsboligene langs Krohnåsvegen.
Gatens totale parkeringskapasitet reduseres med ca. 20 plasser, hvorav 6 plasser i nordvestlige del av Krohnåsvegen. Ny situasjon vil møte behovene til de som bor i området. En tydeligere oppdeling og forventning om hvor biler skal parkeres vil ha en positiv effekt for alle trafikanter, og spesielt for barna.
Hovedtiltakene som skal gjennomføres er:
- redusere hastigheten på strekningen
- merke eksisterende fartshumper og etablere ny fartshump i overgang Bjørnevegen – Krohnåsvegen.
- skilte parkerings-forbudssone samt dedikerte parkeringsplasser
- merke Bjørnevegen med taktil oppmerking og varseltekst for at syklende skal redusere farten sin på utsatte steder
- skape et bedre samspill mellom gående og syklende, ved å vise at begge grupper prioriteres i gang- og sykkelvegen. Vegen merkes med gange- og sykkelsymboler.
Bakgrunn for prosjektet
I dag deler mange ulike trafikantgrupper samme vegareal, noe som skaper utrygge situasjoner og flere mulige konfliktpunkter mellom gående, syklende og bilister.
Strekningen fungerer som både skoleveg, turveg, adkomstveg for biltrafikk og som en viktig sykkelrute – både for transportsyklister og for dem som sykler på fritiden. Når Statens vegvesen ferdigstiller sykkelstamvegen mellom Skjold og Nesttun, forventes det at flere transportsyklister vil velge den nye traseen. Dette innebærer at Krohnåsvegen og Bjørnevegen får en ny rolle i sykkelnettet i årene fremover.
I tidligere reguleringsplanarbeid ble det vurdert flere mulige løsninger, blant annet separering av trafikantgruppene ved å bygge fortau. Utredningen viste imidlertid at det er for lite plass til å bygge fortau innenfor dagens vegbredde, og at en utbygging ville kreve store inngrep i både natur- og kulturmiljø. Prosjektet ble derfor avsluttet i 2023.
I stedet skal det gjennomføres mindre, målrettede tiltak som kan bedre situasjonen uten store inngrep. Tiltakene vil kunne bidra til å redusere de mest utsatte konfliktpunktene.