Arna - føringer for videre utvikling

Formålet med områdekapittelet er å kartlegge de verdifulle kulturminneverdiene i bydelen og gi føringer for videre utvikling for å ivareta disse. Føringene er forankret i vedtatt Kulturminnestrategi.

Jordbrukets bygninger og eldre gårdstun: De gjenværende gårdsbygningene og tunene, er sammen med ruiner, steinsatte og oppbygde stier, kjerreveier, steingarder, bakkemurer og steinsatte bekker/veiter er viktige kulturhistoriske faktorer for å forstå områdets jordbrukshistorie. De ulike hustypene som lemstover og grindbygde løer er typiske representanter for en særegen vestnorsk byggeskikk, som etter hvert er blitt en sjeldne bygningstyper som vi må ha fokus på å ivareta. Jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0 «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» med underpunkt 5.5 «Dette gjør vi ved å bevare, reparere og gjenskape opprinnelige bygningsdetaljer med gode håndverk- og materialkvaliteter, og la historisk fargebruk være førende ved fargevalg».

Teknisk-industrielle kulturminner: Ytre Arna som helhetlig kulturmiljø med teknisk- industrielle bygninger og installasjoner er viktige historieformidlere som må bevares og kan gis ny bruk. Jf. Kulturminnestrategiens pkt. 2.0 «I Bergen skal kulturminneverdier ivaretas og forvaltes gjennom ansvarlig og klimavennlig bruk, gjenbruk og transformasjon» med underpunkt 2.3 «La bevaring, transformasjon og ny bruk være det foretrukne alternativet der kulturminner har mistet sin opprinnelige funksjon».

Lokalsentrene: Den eldste sentrumsstrukturen som vokste frem omkring Gamle Arna togstasjon og Ådnavegen er delvis bevart. Bebyggelsesstrukturen i dette området er en typisk stasjonsby. Slike stasjonsbyer ble som regel plassert ved etablerte bygdesentra, og medførte ny bebyggelse som henvendte seg til stasjonen. I fremtidig utvikling av området bør sentrumsstrukturen i form av jernbane, veier og bebyggelse bevares som et helhetlig kulturmiljø jf. Kulturminnestrategiens pkt. 1.0. «I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» med underpunkt 1.1 «Dette gjør vi ved å bruke kulturminnenes egenverdi og deres kulturhistoriske sammenheng som en attraktiv ressurs i stedsutviklingen».

Krigsminner: I dag er i stor grad fysiske spor og konkrete kulturminner fra krigen borte, og kartlegging og registrering av gjenværende krigsminner er viktig for å beskytte kildetilfang, og for å sikre fremtidige generasjoners forståelse av okkupasjonshistorien. Garnes leir er et eksempel på et krigsminne som må kartlegges og bevares. Jf. Kulturminnestrategiens pkt.3.0. «I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse» med underpunktene 3.4 «Formidle kunnskap om kulturminner og kulturminnevern gjennom utarbeidelse av eksempelsamlinger, veiledere og kulturminnegrunnlag» og pkt. 3.5. «Dele og formidle kunnskap om kulturminner og kulturminnevern gjennom aktivt samarbeid og medvirkning med eiere, frivillige, lag og organisasjoner».

Feltutbygging og småhusområder: Mye av den nyere boligbebyggelsen i Arna er preget av typehus. Det er i liten grad enkeltobjektene som stikker seg frem, men snarere strukturen i utbyggingen. Byggefeltene er fortsatt preget av den tiden de ble utbygget, noe som gjør de områdene ensartet og lesbare i forhold til ulike perioders arkitektoniske særpreg. Dette er karaktertrekk som bør ivaretas og evt. nye tiltak må forholde seg til. Jf. Kulturminnestrategiens pkt. 1.0 «I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» med underpunktene 1.2 «Dette gjør vi ved å ivareta viktige strukturer som vei, eiendoms- og tomtestrukturer og forholdet mellom hus og hage», pkt. 1.3 «Ivareta eksisterende bygninger og bygningsmiljø i fortettingsområder og la typologi, form og materialitet i det eksisterende være førende for nye tiltak», pkt. 1.4. «Dette gjør vi ved å videreføre overordnet karakter, sammenheng og struktur og la ny bebyggelse harmonere med omgivelsene» og pkt. 1.5 «Dette gjør vi ved å la karakteristisk og stedegen materialbruk, skala, form og struktur være førende ved tiltak og områdeutvikling».