Den gode havnen i Bergen var forutsetningen for byens vekst de siste tusen årene. Det var spesielt tørrfiskhandelen på østsiden av Vågen som lå til grunn for den økonomiske veksten.
Den tidligste havneaktiviteten ble etablert langs østsiden av Vågen – på Bryggen. Etterhvert ekspanderte aktiviteten til vestsiden av Vågen - på Strandsiden, og utover på 15-1600-tallet ble Nøstet, Skuteviken og Sandviken også benyttet som havn. På 1800-tallet ble det også havneområde på Laksevåg.
Vi ser fortsatt tydelige spor etter havnevirksomheten i dag, både i form av kaikonstruksjoner, bebyggelse som er direkte relatert til havnevirksomheten og industri- og boligbebyggelse.
De eldste sporene er bolverkene på Bryggen som kan dateres til midten av 1100-tallet. På Bryggen utviklet det seg en spesiell bebyggelse med bygningstyper skreddersydd for sjøhandel.
Sjøboder ble bygd både i Skuteviken, Sandviken og på Nordnes. Eksempler på aktivitet tilknyttet havnerelatert virksomhet er repslagervirksomhet, verft, møller og senere andre typer industrivirksomhet. Tilknyttet dette ble det bygd arbeiderboliger og samfunnsstrukturer som igjen ga grunnlag for byvekst og annen virksomhet. Det er viktig for historieforståelsen å ivareta disse sammenhengene.
Her finner du kapittelet om Havnebyen i plandokumentet (del 2 og 3):
Her kan du se hele plandokumentet (del 2 og 3 - 76.15 MB)
Her kan du se vårt Kulturmiljøkart med kulturminner og historiske kart.
Her kan du se Kartfortellingen om kulturmiljøplanen