Allmenninger og byrom

Det urbane landskapsrommet i Bergen har Vågen som fokuspunkt. Bergen er en by der handel og sjøfart var selve grunnlaget for bydannelsen og Vågen er i dag det naturlige midtpunktet i et stort byrom.

Vestre_Torggate
Aksen fra Johanneskirken til Kjøttbasaren er et sammenhengende byrom som er blitt til gjennom planmessig regulering av byen.
Bilde: undefined

Rundt Vågen finner vi både historiske symbolbygg for konge- og kirkemakt og for havnevirksomhet. Byen vokste frem som en tett bebyggelse med streter, smitt og smau, gjennomskåret av allmenninger, som i dag er store åpne byrom for fellesskapet. 

Allmenningene

Magnus Lagabøters bylov av 1276 beskriver allmenningene – de skulle legges "på tvers av vår by", i motsetning til stretene som skulle gå parallelt med sjøen. I Middelalderen lå det slike allmenninger med noenlunde jevne mellomrom fra Holmen (Bergenhus) til innerst i Vågen. Historisk sikret allmenningene tilkomst til den viktige havnen for alle. Erfaring viste at allmenningene også var viktige branngater i den tette trehusbyen og middelalderens allmenninger ble etter hvert utvidet og supplert med flere allmenninger som skar gjennom bebyggelsen ned mot havnen. Etter de mange storbrannene på 1600-tallet, fikk også Nordnes flere nye allmenninger som del av bebyggelsen som vokste fram på denne tiden.

I dag er mye av trehus-bebyggelsen langs allmenningene erstattet av murhus, men allmenningene har fortsatt en funksjon som branngater og som tilkomst til havnen, i tillegg til at de er vakre, åpne byrom som danner rammer om dagens byliv – steder der vi kan ferdes og treffes. 

Plasser og byrom

Plassene har historisk vært viktige samlingssted for byens innbyggere, både organisert, som borgervæpningens eksersis på Engen og demonstrasjoner på Rådstuplass, og til fest og glede og byens torg har alltid vært viktig som samlingspunkt og vesentlig for byens handel. Byrom, slik vi bruker begrepet i dag, er mellomrommene – de urbane rekreasjonsområdene og offentlige møteplassene. Byrommene er ofte tilknyttet gater og gatetun, i tillegg til plasser og allmenninger.  Etter bybrannene i 1855 og 1916 fikk Bergen flere nye store plasser og byrom, andre ble vesentlig utvidet. Gjennom bymiljøtiltak de siste 50 årene er det gjennomført en systematisk opprustning av byrom  og gateløp i Bergen, som har vakt oppsikt utover byens grenser

Her finner du kapittelet om allmenninger og byrom i plandokumentet (del 2 og 3):  

Her kan du se hele plandokumentet (del 2 og 3 - 76.15 MB)

Her kan du se vårt Kulturmiljøkart med kulturminner og historiske kart.

Her kan du se Kartfortellingen om kulturmiljøplanen