Arkitektur: Store deler av den bevaringsverdige bebyggelsen i Årstad er utført i nyklassisistisk, nybarokk og jugendstil. Husene var derfor opprinnelig rik på detaljering av vindus- og dørmotiv, portaler, listverk, paneler og gesimskasser, og murhusene har gjerne håndpussede teglsteinsfasader, markerte dør- og vindusomramminger, relieffer, etasjebånd og pusskvadre.
Denne variasjonen av arkitektoniske uttrykk og håndverksmessige elementer er svært viktig bevare, reparere og/eller gjenskape, for å opprettholde de arkitektoniske kvalitetene i områdene, jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0 «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» og underpunkt 5.5 «Dette gjør vi ved å bevare, reparere og gjenskape opprinnelige bygningsdetaljer med gode håndverk- og materialkvaliteter, og la historisk fargebruk være førende ved fargevalg».
Strøkskarakter: De eksisterende kulturmiljøene har særpregete områdekvaliteter som er viktige å ivareta. Dette gjelder opprinnelig materialbruk som for fasader og taktekkingsmateriale, utvendige trapper og rekkverk, porter, murer og gjerder, vegetasjon, vei- og gatestruktur etc. Det er også viktig å identifisere og ivareta den grunnleggende kvaliteten ved den funksjonalistiske bebyggelsen, hvor bebyggelsen er som frittstående element i de åpne grønne fellesarealene jf. Kulturminnestrategiens punkt 1.0 «I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» med underpunkt 1.2 «Dette gjør vi ved å ivareta viktige strukturer som vei, eiendoms- og tomtestrukturer og forholdet mellom hus og hage».
Byplan: Bevaring av overordnede byplangrep har stor kunnskapsverdi og gir innsikt i utviklingen av Bergen i moderne tid og om hvordan internasjonale by-idealer – særlig hagebyen og funksjonalismens drabantby ble tilpasset og tolket i en lokal kontekst. Bevaring og utvikling i bydelen stiller særlige krav til kompetanse innenfor byplanhistorie, arkitektur- og landskapsarkitektur. Utvikling i disse områdene må skje med kunnskapsbasert forvaltning der vurdering av tålegrenser om strukturer og romlige sammenhenger i Årstad blir vurdert jf. Kulturminnestrategiens pkt. 3.0 «I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse».
Fortetting i bydelen: Fortetting i hagebybebyggelsen og i villaområdene på Kronstad, Wergeland, Storetveit er utfordrende fordi mye av det historiske særpreget i bydelen ligger i arkitekturen og den veloverveide balansen mellom hage, park, terreng, gateløp og bebyggelse. Det er viktig å identifisere hvilke stedegne og historiske strukturelle karaktertrekk (typologi, bebyggelsesstruktur, arkitektur) som definerer omgivelsene, og la disse være styrende for utforming ved endring og/eller nye tiltak. Det betyr at når vi skal bygge nytt eller gjøre endringer på eksisterende bebyggelse i disse områdene, må vi tilpasse tiltaket til strøkets bebyggelsesstruktur og bygningstypologi.
En slik identifisering og videreføring av karakteren i området vil være avgjørende for hvordan et tiltak vil harmonere med kulturhistoriske bygningsmiljøet. Det må tas hensyn både til den eksisterende bebyggelsens størrelse, høyde, form, takform, stedegne materialbruk, forholdet til terrenget, forholdet mellom bygninger og hage, halvprivate- og/eller offentlige soner, eiendoms- og bebyggelsesstruktur i strøket jf. Kulturminnestrategiens pkt. 1.0 «I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» med underpunktene 1.2 «Dette gjør vi ved å ivareta viktige strukturer som vei, eiendoms- og tomtestrukturer og forholdet mellom hus og hage», pkt. 1.3 «Ivareta eksisterende bygninger og bygningsmiljø i fortettingsområder og la typologi, form og materialitet i det eksisterende være førende for nye tiltak», pkt. 1.4 «Dette gjør vi ved å videreføre overordnet karakter, sammenheng og struktur og la ny bebyggelse harmonere med omgivelsene» og pkt. 1.5 «Dette gjør vi ved å la karakteristisk og stedegen materialbruk, skala, form og struktur være førende ved tiltak og områdeutvikling».