Jordbrukets bygninger og eldre gårdstun: Det er viktig å ivareta de kulturhistoriske strukturene, tunene, og de historiske bygningene med autentiske bygningsdeler, konstruksjoner, materialer og arkitektoniske kvaliteter. De gjenværende gårdsbygningene og tunene er viktige kulturhistoriske faktorer for å forstå områdets jordbrukshistorie. Lemstover og grindbygde løer er typiske representanter for en særegen vestnorsk byggeskikk, som etter hvert er blitt en sjeldne bygningstyper jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0 «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» med underpunkt 5.5 «Dette gjør vi ved å bevare, reparere og gjenskape opprinnelige bygningsdetaljer med gode håndverk- og materialkvaliteter, og la historisk fargebruk være førende ved fargevalg».
Sjønære kulturminner: Sjønære kulturminner er viktige for Bergens kulturarv. Historiske naustmiljøer i kystområdet fra Tellevik til Hylkje bør kartlegges. Jf. Kulturminnestrategiens pkt. 3.0. I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse, og underpunkt 3.1.: Kartlegge og identifisere kulturminner tidlig i plan- og byggesaksprosesser, og legge kunnskapen til grunn for planlegging og beslutning. Byggeskikk: Kunnskap om byggeskikk og bygningsmaterialer som viktige egenskaper ved kulturminnene fra jordbruket må vedlikeholdes og videreformidles jf. Kulturminnetategiens pkt. 3.0 «I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse» med underpunktene 3.4 «Formidle kunnskap om kulturminner og kulturminnevern gjennom utarbeidelse av eksempelsamlinger, veiledere og kulturminnegrunnlag» og pkt. 3.5 «Dele og formidle kunnskap om kulturminner og kulturminnevern gjennom aktivt samarbeid og medvirkning med eiere, frivillige, lag og organisasjoner».
Kulturlandskap: Myrer, torvhus, steinkonstruksjoner som steinsatte og oppbygde stier, bakkemurer, kjerreveier, steingarder, stemmer og flomsikrede bekker og elver utgjør sentrale synlige kulturhistoriske objekt i landskapet. Slike konstruksjoner er viktige historiefortellende kulturminner og miljøskapende faktorer, og må i størst mulig grad identifiseres og bevares jf. Kulturminnestrategiens pkt. 3.0 «I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse» med underpunkt 3.1. «Kartlegge og identifisere kulturminner tidlig i plan- og byggesaksprosesser, og legge kunnskapen til grunn for planlegging og beslutning».
Feltutbygging og småhusområder: Bygninger oppført for de ulike borettslagene fra 1960- og 70-tallet har viktige strukturelle kvaliteter. Grøntkorridorene med gangveiene og samspillet mellom bygninger, terreng og grønne fellesanlegg er i hovedsak godt bevart og danner særtrekk som er en viktig verdi for områdene jf. Kulturminnestrategiens pkt. 1.0 «I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» med underpunktene 1.2 «Dette gjør vi ved å ivareta viktige strukturer som vei, eiendoms- og tomtestrukturer og forholdet mellom hus og hage», pkt. 1.3. «Ivareta eksisterende bygninger og bygningsmiljø i fortettingsområder og la typologi, form og materialitet i det eksisterende være førende for nye tiltak», pkt. 1.4. «Dette gjør vi ved å videreføre overordnet karakter, sammenheng og struktur og la ny bebyggelse harmonere med omgivelsene» og pkt. 1.5. «Dette gjør vi ved å la karakteristisk og stedegen materialbruk, skala, form og struktur være førende ved tiltak og områdeutvikling».
Teknisk-industrielle kulturminner: Teknisk- industrielle bygninger og installasjoner er viktige historieformidlere som bør bevares og gis ny bruk. jf. Kulturminnestrategiens pkt 2.0 «I Bergen skal kulturminneverdier ivaretas og forvaltes gjennom ansvarlig og klimavennlig bruk, gjenbruk og transformasjon» med underpunkt 2.3 «La bevaring, transformasjon og ny bruk være det foretrukne alternativet der kulturminner har mistet sin opprinnelige funksjon».
Bygningsmiljøet i Kvernavika og tilhørende konstruksjoner for utnyttelse av vannkraft langs Tertnesstemma er eksempel på et teknisk-industrielt kulturmiljø der bygninger, installasjoner og struktur bør kartlegges og registreres jf. Kulturminnestrategiens pkt. 3.0 «I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse» med underpunkt 3.1 «Kartlegge og identifisere kulturminner tidlig i plan- og byggesaksprosesser, og legge kunnskapen til grunn for planlegging og beslutning».
Krigsminner: Åsane var et strategisk viktig område under andre verdenskrig. Krigsminner samt etterretningskart fra krigen viser at det har vært stor aktivitet på Hylkjeneset og på Haukåsmyrene. Krigsminnene er i dag ofte fragmenterte og godt skjult. Kartlegging og registrering av gjenværende krigsminner er viktig for å beskytte kildetilfang, og for å sikre fremtidige generasjoners forståelse av okkupasjonshistorien jf. Kulturminnestrategiens pkt. 3.0 «I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse» med underpunkt 3.1 «Kartlegge og identifisere kulturminner tidlig i plan- og byggesaksprosesser, og legge kunnskapen til grunn for planlegging og beslutning».