Verdensarv og middelalderby: Bryggen er ett av Norges åtte verdensarvsted, innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979. Bergen har forpliktet seg til å ivareta denne verdens kulturarv. Disse forpliktelsene følger Kulturminnestrategiens pkt. 4.0 «Bryggens universelle verdier som verdensarv, og middelalderbyen som helhet, skal sikres» med underpunktene 4.1 «Dette gjør vi ved å styrke lokalt engasjement og skape forståelse for hva verdensarv innebærer gjennom formidling og kunnskap», pkt. 4.2. «Bidra og støtte opp om verdensarvforvaltning gjennom nasjonale og internasjonale fora», pkt. 4.3 «Forvalte den historiske bykjernen i Bergen på en måte som styrker og støtter opp under verdensarvens fremragende universelle verdier», pkt. 4.4 «Ivareta og løfte det eldste Bergen og de kulturhistoriske sammenhengene, frem gjennom en styrket innsats på formidling» og pkt 4.5 «Vektlegge krav til kvalitet i middelalderbyen: Historiske element, skala, volum, bebyggelsesstruktur, materialbruk, håndverk og fargesetting skal vektlegges ved istandsetting, bevaring og nye tiltak».
Historiske bygninger: Egenarten i arkitekturhistorien i Bergenhus er at den så tydelig kommer til uttrykk i formen på gavler og arker, og i detaljer som vinduer, portaler og listverk. Det er viktig å bevare form- og takform, og sørge for bevaring eller tilbakeføring til opprinnelig eller dokumentert historisk detaljering. Moderne massefremstilte bygningsdeler erstatter i for stor grad opprinnelige eller tradisjonelle bygningsdetaljer og byggeteknikker, og resultatet er et fattigere historisk stiluttrykk og mindre kvalitetsmessig variasjon i den historiske bygningsmassen. Bygningenes egenart bør søkes bevart ved at bygningsmessige detaljer og materialer opprettholdes eller tilbakeføres jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0 «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» med underpunkt 5.5 «Dette gjør vi ved å bevare, reparere og gjenskape opprinnelige bygningsdetaljer med gode håndverk- og materialkvaliteter, og la historisk fargebruk være førende ved fargevalg».
Nybygg og bebyggelsesstruktur: Bergenhus må i hovedsak anses som ferdig utbygd, slik at eventuell fortetting bør bygge på systematisk kunnskap om hvor og hvordan fortetting er mulig uten at det går på bekostning av kulturminneverdiene. Nybygg, tilbygg og endringer i form, volum, utseende, materialbruk, dimensjon og farge, må tilpasses det historiske miljøet. I Bergenhus bør det eldre tomtemønsteret være utgangspunktet for eventuelle nybygg jf. Kulturminnestrategiens pkt. 1.0.» I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» og underpunktene 1.2 «Dette gjør vi ved å ivareta viktige strukturer som vei, eiendoms- og tomtestrukturer og forholdet mellom hus og hage», pkt. 1.3 «Ivareta eksisterende bygninger og bygningsmiljø i fortettingsområder og la typologi, form og materialitet i det eksisterende være førende for nye tiltak», pkt. 1.4 «Dette gjør vi ved å videreføre overordnet karakter, sammenheng og struktur og la ny bebyggelse harmonere med omgivelsene» og pkt. 1.5. «Dette gjør vi ved å la karakteristisk og stedegen materialbruk, skala, form og struktur være førende ved tiltak og områdeutvikling».
Gatestruktur, allmenninger og byrom: Gatestruktur, allmenninger og byrommenes historiefortellende egenskaper som byplanelement og som forbindelse mellom viktige byfunksjoner, skal legges til grunn ved planer og tiltak. Viktige historiske detaljer må bevares, rekonstrueres eller nytolkes. Utforming av utstyr og bygulvsdetaljer bør fremheve byrommenes lokale egenart, historiske bakgrunn og særegne kvaliteter. Den middelalderske gatestrukturen er i en særstilling og må sikres og bevares i sin helhet jf. Kulturminnestrategiens pkt.5.0 «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv».
Tette trehusområder: Bergenhus har med de selvgrodde områdene i Marken, Nøstet, Nordnes, Fjellsiden, Skuteviken, et unikt og karakteristisk samspill mellom planlagte og selvgrodde historiske bebyggelses- og gatestrukturer. Dette kulturmiljøet er av nasjonal interesse og er også unikt i internasjonal sammenheng og må ivaretas og sikres for ettertiden jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0 «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» og underpunktene 5.1 «Dette gjør vi ved å optimalisere og bruke hensynssoner og bestemmelser på alle plannivå for å sikre kulturarven formelt vern. (...)», pkt. 5.2. «Styrke innsatsen for å sikre den verneverdige, tette trehusbebyggelsen mot brann og forfall» og pkt. 5.5 «Dette gjør vi ved å bevare, reparere og gjenskape opprinnelige bygningsdetaljer med gode håndverk- og materialkvaliteter, og la historisk fargebruk være førende ved fargevalg».
Historisk havneby og kulturlandskap: Bergenhus lange historie som havneby med sjølinje, og alle sjønære- og havnerelaterte bygninger er viktige og enestående kulturminner. Byens urbane kulturlandskap med sjø og høyder og karakter av teppebebyggelse, den lave og tette bebyggelse som følger terrenget, er et viktig historisk særtrekk ved bybildet i Bergenhus som er viktig å opprettholde og ivareta jf. Kulturminnestrategi pkt 5.0. «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» og underpunkt 5.3 «Dette gjør vi ved å ivareta byens lange historie som havneby, ved å bevare sjølinje, vannspeil, sjørelatert bebyggelse og havneaktivitet» og pkt. 5.4 «Ivareta byens urbane kulturlandskap med sjø og høyder, karakter av teppebebyggelse, synlig taklandskap med kirketårn og fjellsider som viktigste visuelle målpunkt».
Transformasjon, ny bruk av de historiske bygningene: De gamle bygningene er identitetsskapere og historieformidlere. Der ny eller endret bruk er nødvendig, er det viktig at endring skjer uten at de kulturhistoriske verdiene forsvinner jf. Kulturminnestrategiens pkt 2.0 «I Bergen skal kulturminneverdier ivaretas og forvaltes gjennom ansvarlig og klimavennlig bruk, gjenbruk og transformasjon», og underpunkt 2.3 «La bevaring, transformasjon og ny bruk være det foretrukne alternativet der kulturminner har mistet sin opprinnelige funksjon».