Fyllingsdalen - føringer for videre utvikling

Formålet med områdekapittelet er å kartlegge de verdifulle kulturminneverdiene i bydelen og gi føringer for videre utvikling for å ivareta disse. Føringene er forankret i vedtatt Kulturminnestrategi.

Eldre gårdstun: Gjenværende gårdsbebyggelse i Fyllingsdalen er viktige kulturminner fra før drabantbyens tid. Her er det i noen grad et arealpotensiale som setter områdene under utbyggingspress. Gårdene med tilhørende strukturer bør bevares for fremtiden fordi kulturminner fra det eldre jordbrukslandskapet i bydelen er sjeldne. Spesielt gjelder dette Sælen gård, og delvis gjenværende strukturer etter Lauvås gård. Det er viktig å ivareta de historiske bygningene med autentiske bygningsdeler, byggeskikk, konstruksjoner, materialer og arkitektoniske kvaliteter jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0. «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv», og underpunkt 5.5: «Dette gjør vi ved å bevare, reparere og gjenskape opprinnelige bygningsdetaljer med gode håndverk- og materialkvaliteter, og la historisk fargebruk være førende ved fargevalg.»

Enebolig- og villaarkitektur: Bygningsmiljøet på Kråkenes med villaarkitektur i hovedsak tegnet av arkitekt Konow Lund skiller seg ut som et av de mest helhetlige bygningsmiljøene som viser Bergensskolens arkitektur. Bergensskolens arkitektur videreførte vestlandske byggetradisjoner, som bruk av skifer, gråsteinsmurer og liggende panel. Området er særegent og preges av gjennomgående høy kvalitet på arkitektur med god terrengtilpasning. Karakteren er gjennomgående og må ivaretas og styrkes ved eventuell endring og innpassing av nybygg. Området omfattes av Riksantikvarens register Nasjonale interesser i by (NB!-område) og er regulert til bevaring med egne bestemmelser jf. Kulturminnestrategiens pkt. 5.0. «I Bergen skal innsatsen styrkes for å verne om og sikre vår kulturarv» og underpunkt 5.1: «Dette gjør vi ved å optimalisere og bruke hensynssoner og bestemmelser på alle plannivå for å sikre kulturarven formelt vern (…).»

De grønne fellesarealene, blokk- og lamellbebyggelse: Lamellbebyggelsen i Fyllingsdalen er godt bevart mht. bebyggelsesstruktur og åpne rom mellom blokkene. Lamellbebyggelsen tydelig uttrykk for etterkrigstidens program om å gi alle tilgang til lys, luft og sol. De grønne korridorene med gangveiene og samspillet mellom bygninger, terreng og grønne fellesanlegg er i hovedsak godt bevart og danner særtrekk som må bevares. Ved utvikling og fortetting i disse området er det viktig å identifisere plangrepet og videreføre disse kvalitetene jf. Kulturminnestrategiens pkt. 3.0. «I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse», og underpunkt 5.5: «Dette gjør vi ved å kartlegge og identifisere kulturminner tidlig i plan- og byggeprosesser, og legge kunnskapen til grunn for planlegging og beslutning.»

Eksperimentell rekkehusarkitektur: Fyllingsdalens har Bergens bredeste og mest varierte eksempler på moderne eksperimentell rekkehusarkitektur fra 1960- og 1970-tallet. Bruken av hustyper som atriumhus og terrassehus er et karakteristisk nyskapende trekk ved Fyllingsdalens arkitekturhistorie som har kulturhistorisk verdi og må bevares jf. Kulturminnestrategiens pkt. 1.0. «I Bergen skal vern av kulturminneverdier sikre kvalitet, identitet og særpreg i byutviklingen» og underpunkt 1.2. «Dette gjør vi ved å ivareta viktige strukturer som vei, eiendoms- og tomtestrukturer og forholdet mellom hus og hage», pkt. 1.3. «Ivareta eksisterende bygninger og bygningsmiljø i fortettingsområder og la typologi, form og materialitet i det eksisterende være førende for nye tiltak», pkt. 1.4. «Dette gjør vi ved å videreføre overordnet karakter, sammenheng og struktur og la ny bebyggelse harmonere med omgivelsene.» Pkt. 1.5. «Dette gjør vi ved å la karakteristisk og stedegen materialbruk, skala, form og struktur være førende ved tiltak og områdeutvikling.»

Krigsminner: Krigsminnene er i dag ofte fragmenterte og godt skjult. Kartlegging og registrering av gjenværende krigsminner er viktig for å beskytte kildetilfang, og for å sikre fremtidige generasjoners forståelse av okkupasjonshistorien jf. Kulturminnestrategiens pkt. 3.0. «I Bergen kommune skal forvaltning av kulturminner baseres på kunnskap og forståelse» og underpunktene 3.1. «Kartlegge og identifisere kulturminner tidlig i plan- og byggesaksprosesser, og legge kunnskapen til grunn for planlegging og beslutning» og 5.5: «Dette gjør vi ved å kartlegge og identifisere kulturminner tidlig i plan- og byggeprosesser, og legge kunnskapen til grunn for planlegging og beslutning.»